Når ord ikke har noen betydning pga. mangelen på erfaring,
vil det man forteller sine barn ikke nå igjennom. Et barn
jobber ikke med tid på samme måte som oss, de har mindre
bevisst fortid å jobbe med, noe som gjør det vanskeligere
å sette sammen puslebitene fortid, nåtid og framtid.
Og bitene må stort sett erfares før dem settes sammen.
For eksempel kan vi si at "det er kaldt ute" og du fortelle
din 3-åring at han skal "hente jakken sin på soverommet"
sitt og "gjør seg klar til å gå ut",
Chatham forklarer: Du kan forvente at barnet skal planlegge for
fremtiden, å f.eks. tro (OK, det er kaldt ute og jakken skal holde
meg varm). Men vi tror ikke at det er det som skjer i hjernen
til en treåring. I stedet springer dem ut, oppdager at det er
kaldt, og deretter henter minnet om hvor jakken er for så å
hente jakken.
Les også:
Derfor hører ikke barna etter
